Her er en morsom studie for en økonomisk historiker å gjøre: Rett etter svartedauden, i 1351, ble arbeidernes lønn begrenset ved lov. De som overskred taket ble bøtelagt. De innsamlede bøtene ble deretter satt opp mot hvert samfunns skatteforpliktelser, noe som ga oss alle slags saftige rekorder. Tallene brukes vanligvis til å vise håndhevingsnivåer. MEN antallet arbeidere som betalte disse bøtene var ENORMT. Så hva om de bare behandlet bøtene som en skatt å betale slik at de kunne få tilgang til høyere lønninger? I så fall kan bøtene faktisk tjene som en indikator på hvor etterspørselen etter høyere lønninger var på sitt sterkeste, og dermed hvor mangelen på arbeidskraft etter pesten var mest akutt. For eksempel ser det ut til at bøtene som ble innkrevd i Essex var mye større enn i Yorkshires North Riding.