Det har ikke sluttet å være rart at jeg kan sette Rilkes første elegi inn i Suno og få ut en sammenhengende 8 minutters forestilling med musikk. Du liker kanskje ikke tolkningen, men det er virkelig utrolig at denne lyden, med tilsynelatende følelser, er 100 % AI fra versene alene.

«For skjønnhet er ikke annet enn begynnelsen på terror, som vi ennå knapt kan tåle, og mens vi står i undring, forakter den kjølig å ødelegge oss. Hver engel er skremmende.» Flott levering på den delen. De siste linjene bør imidlertid være mye mer skånsomme, synes jeg.

Måten et tidligere uhørt refreng plutselig kommer inn på 3:40 er også veldig interessant, og det samme er repetisjonen av «stemmer, stemmer» som ikke er i originalen, men som er en kul «tolkning» av teksten.