flere forvillede tanker i hodet mitt som føles som om de kan komme sammen på en interessant måte 1. Det er forbløffende for meg hvor mye en pjokk kan lære hvis de er interessert i det de lærer. f.eks. vet min 21mo navnene på en hel haug med togstasjoner uten at vi "lærer" ham

3. Selv om jeg har en lang vane med å prøve å vite hva jeg snakker om, er det mange andre domener der jeg i utgangspunktet flakser rundt uproduktivt, egentlig ikke lærer noe, egentlig ikke gjør noen form for fremgang, ikke konsoliderer eller sammensetter noe

4. Jeg blir minnet om Jane Jacobs' argument (jeg parafraserer) om at i utgangspunktet all ~rikdom kommer fra spesialisering og handel. Det er kjernemotoren som lar folk kollektivt bli dyktigere og ha finere ting og tilby varer og tjenester av overlegen kvalitet til hverandre

På nytt 2 har jeg tidligere ofte tenkt ting som, mann, flere burde lære å bruke internett. Jeg tenker fortsatt dette i bred forstand, men jeg har i økende grad innsett at dette i utgangspunktet er min personlige spesialinteresse ... (se igjen 1, 3, 4)

og selv om jeg personlig fortsatt føler (2), har jeg i økende grad begynt å lure på om det tilsvarer en baker som føler at alle burde bake sitt eget brød. Det kan ha en viss fortjeneste, men det er også forankret i personlig smak/interesse, og alle andre kan ha sine egne interesser

Jeg vil egentlig ikke bake mitt eget brød! Jeg kan prøve det av nysgjerrighet, spesielt hvis en venn som baker inviterer meg til å prøve det og leder meg gjennom det, men jeg er sikker på at jeg aldri ville tatt det så seriøst som noen som bare elsker brød mer + har forpliktet seg til håndverket

så liksom. Jeg antar at spørsmålet jeg tenker på er, hvordan ville jeg tilnærme meg ting annerledes hvis jeg begynte med premisset om at alle har sin egen spesielle interesse, måten barnet mitt har kommet så dypt inn i tog i det siste? fra en spesialiserings-og-handels-POV som ser ut til å bære mer frukt

for å være tydelig er det ikke slik at jeg tenkte "folk burde se bort fra sine interesser og prioritere mine" eller "folk har ikke egne interesser" eller noe sånt, men jeg antar at det å være vitne til at et barn lærer ting bare har gjort alt dette tydeligere for meg

Jeg oppdaterer på ting som... Jeg føler sterkere enn før at det ikke er mye vits i å prøve å tvinge frem noe som ikke fungerer, og det er MYE mer poeng i å prøve å lete etter det som faktisk allerede fungerer. Jeg visste dette, men jeg vet det mer intimt nå

også etter å ha gjennomgått alt dette, finner jeg meg selv i å føle meg mindre dårlig over alle tingene jeg egentlig aldri klarte å bli veldig god på, og jeg tar meg selv i å slappe av en underbevisst(?) bit av dømmekraften jeg hadde om folk som ikke er så gode på ting jeg setter høyt.